Jeg våkner opp til 07.00-alarmen en overraskende kald fredag morgen. Vinduene er dugget ned og det er nærmest frost på bakken. Er dette den varme påskeferien jeg skulle få i året 2009? Håper ikke det...Her nede er vi så heldige at vi har hatt to ukers ferie. Den første halvdelen gikk med på skolearbeid, en strålende konsertopplevelse i Auckland og en gjentur til Pauanui. Skolearbeidet er vel ikke verdt å skrive noe om, men jeg kan da si at The Killers oppfylte forventningene. Sammen med Erik og Karin opplevde jeg en konsert med en veldig god miks av sanger fra Hot Fuss, Sam's Town og Day & Age.
Det var litt kjedelig å ha sitteplasser, med det vart da liv for det! Koselig å treffe Erik og Karin også, som har tatt turen ned for en måned med sykling og reise.
Men tilbake til Pauanui, eller hva?
Tross en kald morgen hadde metereologene lovet godt vær og fine surfeforhold i Coromandel-området. Så da kunne mine tre medbeboere kose seg så mye de ville med sin sørøystur. Det gule huset i 40 Mansel Ave var ikke noe særlig morro uten dem, så da familien Kane inviterte meg på påskefeiring i Pauanui sa jeg tvert ja.
Med familien Kane mener jeg vår kjente og kjære Steve, hans to søstre, far, onkel, tante, fetter og kusine. En flott gjeng der altså!
Pam og Steve speider etter ettermiddagssurf
Tøff kar i speilbildeHovedattraksjonene i Pauanui ser for øvrig ut til å være bakeriet og stranden. Det ene stedet besøkes gjerne etter det andre, og sjansen for at dagen startes ved ett av dem er relativt stor. Sommerstid holder de åpent 24 timer i døgnet, både strand og bakeri. Pauanui sentrum for øvrig består av et par pub'er, en matbutikk, videoutleie, surfesjappe og en kirke.
Etter å ha snappet opp en nokså billig flanellskjorte fra surfesjappa bar det rett ut i vannet. Surfen var relativt bra, med ca. to meters høyde på det meste. De fleste bølgene brøt mye raskere enn forventet, noe som gjorde at jeg fikk ekstra dårlig tid på å reise meg opp (rettelse: til å prøve å reise meg opp).
Det at jeg bruker et shortboard gjør at læringsprosessen går nokså sakte. Balansepunktet er naturlig nok mye mer begrenset enn på større brett, men det går da fremover. Og det er mye morro! Hadde et par skikkelige tryn, samt en nestenkræsj med Steve i det begge prøvde seg på samme bølge.
Steve tydelig fornøyd!
Random surfer
Random surfer som blir overrasket av en litt rask brytning. Sekundet før stod han oppreist. Brettet kan skimtes til høyre i bølgen.
Innimellom fredagens to surfesessions fikk jeg en kjapp introduksjon i bakgårdscricket, og jeg ble forbauset over hvor vanskelig det kan være å "ball'e" med rett arm. Gøy var det uansett, til tross for at jeg knapt forstår en brøkdel av spillet.
Fredagskvelden ble fulgt opp med en liten pubtur. Kort fortalt kan jeg si at rugbymatch og Guiness til 25kroner slår fotball og Ringnes til 60kroner rett ned i gummistøvlene. Og da mener jeg virkelig langt ned i støvlene!
Annen strandaktivitet bestod av å løpe 200m. Steve's søster pam trener, mens pappa Tony tar tida. Steve sjøl på vei opp fra vannet. 
Steve's andre søster, Andrea.Lørdagssurfen var skuffende liten, men vi hadde et par timer i vannet for det. Jeg hadde også et par forsøk på et større brett, noe som gjorde det hele litt lettere. Etter hvert var det ikke mer krutt i apekattarmene mine, så da ble det mer plask enn surf.
Lørdagskvelden tilbragte vi hos noen venner av Steve's søster, Pam. Her endte jeg og Steve opp med å prate skit med far i huset, som forøvrig var plukket ut som representant for NZ under OL i Sovjetunionen i 1980. Han kom seg allikevel aldri frem til startstreken og opp på sykkelsetet, da NZ boikottet arrangementet grunnet S'unionens krig i Afghanistan.
Søndag var paddeflatt, noe som betød elvebading og tur opp på lille Mt. Pauanui.
Liam hopper i vannet, for deretter å bestige det lille (dog bratte) fjellet, Mt. Pauanui.
I tillegg viste det seg at Earthrace hadde lagt til kai, og et obligatorisk besøk ombord ble gjennomført.
Karbon over hele fjøla, og former som et romskip gjør at denne båten ser ut som de færreste. Biodieselfarkosten innehar rekorden for raskeste jordomseiling av båter i denne klassen. Tiden lå på rett under 61 dager. Dagens fakta der altså...
Her er noen bilder fra båten. Hadde kun med meg 50mm, så ikke noe særlig med totalbilder fra den trange kahytten.
Power to the people? Båten var rigget med et helsikkes kraftig stereoanlegg!Kort oppsummert var det en flotters tur med flotte folk i flotte omgivelser. For dere som vurderer hytte på sørlandet, eller noe slikt, kan jeg mye heller anbefale Puananui. Riktignok er det langt unna, men det betyr bare at du har en ekstra god unnskyldning for å tilbringe lenger tid der når du først er på besøk.
Ja, forresten. Kjør på med kommentarer om dere behager.
