Ja, das stimmt!
Strøm, bank og bredbånd, samt et møbel eller to. Det er alle gjenstander en vanlig husholdning trenger, eller burde ha, for å fungere noenlunde greit. Men vi stopper ikke der.
Etter å ha fått husstanden på skinner, var det etterhvert på tide å få oss selv på noen hjul også.
I den anledning ønsker jeg derfor å advare leseren(e) om at dette kollektivet snart får ett nytt medlem. Hun er hvit, noen år yngre enn oss, og hun har gått tusenvis av kilometer med sin lette og romslige kropp. Hun heter Chariot, er 17 år gammel og kommer fra Japan. Velkommen Chariot!
I tillegg til Chariot har den mannlige delen av kollektivet, i et kulturelt forsøk på å bli litt mer integrert i the "Kiwi way of life", anskaffet seg hvert sitt surfebrett. 3 stk shortboards hviler nå i stua, og de er trolig lite klar over hvor uerfarne deres eiere er.
Det blir knall, det blir fall, og det blir sikkert noen liter saltvann. Vi skal lære oss å surfe!
I morra åker vi avgårde med Steve til Pauanui. Vi tar med oss brettene, og om vi er heldige kommer det kanskje noen bølger dit også!
Se hva som skjer!
onsdag 25. februar 2009
søndag 22. februar 2009
MTB the NZ way
Angående sykling.
Må jo slenge opp en liten rapport om syklinga i går også, selv om denne ikke ble fotodokumentert.
Vi kastet oss på en buss til Rotorua rundt ti-tida på morgenen, med litt ulike planer. De andre skulle se seg rundt, mens jeg skulle møte en lokal syklist som heter Mark.
Sykkelmiljøet her nede er utrolig åpent, noe som er fint for en nyankommet som meg.
Jeg har tatt kontakt med folk gjennom å ringe klubbansvarlige i ulike byer, og det er slik Mark tilbød seg å guide meg rundt denne søndagen.
Løypene vi kjørte i Rotorua ligger rett utenfor sentrumskjernen, og er blant annet tilgjengelige via en såkalt "shuttle-service" som tilbyr skyss opp fjellet. Disse bussene kjøres av noen flotte gamle damer, som har orden og stell på det meste. De rapporterer om hvilke løyper som er endret, eller hvor man ikke kan sykle.
Kort sagt kan jeg si at det var fantastisk å være tilbake på sykkelen. Løypene byr på litt av alt, fra gode berms (doserte svinger), ulike hopp og til tekniske og bratte partier.
Her er et par videoer fra Rotorua og løypene vi kjørte:
http://www.vorb.org.nz/vorb-special-round2-national-series-rotorua-t92050.html?hilit=rotorua%20video
http://www.vorb.org.nz/team-wideopen-riding-rotorua-t90160.html
Første konkurransen er om ca. en måned, og den skal holdes i Rotorua. Skal prøve å få syklet så mye som mulig før den tid. Etter denne konkurransen følger et universitetsmesterskap, hvor det blant annet arrangeres utforkonkurranse. Denne er 16. april, og jeg tror det kommer til å bli artig å delta.
Vi går vel for pallplassering, eller hva?
(det skal sies at NZ har noen av verdens beste utforsyklister, så dette er nok et litt urealistisk mål...-men hey!)
Må jo slenge opp en liten rapport om syklinga i går også, selv om denne ikke ble fotodokumentert.
Vi kastet oss på en buss til Rotorua rundt ti-tida på morgenen, med litt ulike planer. De andre skulle se seg rundt, mens jeg skulle møte en lokal syklist som heter Mark.
Sykkelmiljøet her nede er utrolig åpent, noe som er fint for en nyankommet som meg.
Jeg har tatt kontakt med folk gjennom å ringe klubbansvarlige i ulike byer, og det er slik Mark tilbød seg å guide meg rundt denne søndagen.
Løypene vi kjørte i Rotorua ligger rett utenfor sentrumskjernen, og er blant annet tilgjengelige via en såkalt "shuttle-service" som tilbyr skyss opp fjellet. Disse bussene kjøres av noen flotte gamle damer, som har orden og stell på det meste. De rapporterer om hvilke løyper som er endret, eller hvor man ikke kan sykle.
Kort sagt kan jeg si at det var fantastisk å være tilbake på sykkelen. Løypene byr på litt av alt, fra gode berms (doserte svinger), ulike hopp og til tekniske og bratte partier.
Her er et par videoer fra Rotorua og løypene vi kjørte:
http://www.vorb.org.nz/vorb-special-round2-national-series-rotorua-t92050.html?hilit=rotorua%20video
http://www.vorb.org.nz/team-wideopen-riding-rotorua-t90160.html
Første konkurransen er om ca. en måned, og den skal holdes i Rotorua. Skal prøve å få syklet så mye som mulig før den tid. Etter denne konkurransen følger et universitetsmesterskap, hvor det blant annet arrangeres utforkonkurranse. Denne er 16. april, og jeg tror det kommer til å bli artig å delta.
Vi går vel for pallplassering, eller hva?
(det skal sies at NZ har noen av verdens beste utforsyklister, så dette er nok et litt urealistisk mål...-men hey!)
Raglan roadtrip
Jadda!
På lørdag som var dro vi avgårde mot Raglan, som ligger på nord-øyas vest-kyst. Dette er en times kjøretur fra Hamilton, og et populært sted blant surfere.
Det er på en tur som dette at man virkelig får se variasjonen i NZ's terreng. Til tider ser det virkelig ut som at en gal mann har skapt dette stedet. Variasjonen i vegetasjon, og måten terrenget endrer seg på er sprøtt. Et av de mest særegne fenomenene er antakeligvis de kremtopp-aktige åsene som ligger rundt om kring.
Vi hadde ikke helt været med oss denne dagen, men humøret var på topp. Steve hadde tatt med seg to brett, slik at vi alle fikk testet litt. Da vi ankom Raglan regnet det såpass at vi var bløte før vi kom ned til stranda. Bølgene var allikevel relativt bra, og ikke altfor store for oss ferskinger. Vi hadde allikevel litt problemer med at de veldig ofte konvergerte eller krysset hverandre.
Steve viste veg, og gav gode råd til rookies; samt ett lite dytt for å få oss i gang.
Etter mye slit var Jesper førstemann til å mestre fjøla, og han klarte å stå et godt stykke innover. Kort etter var Hansi på beina, og jeg fulgte såvidt.
Fikk dessverre ingen bilder av bragdene, men et par av frustrasjonen.
Det trengs trening, så nå saumfarer vi NZ's svar på finn.no for både brett og bil. Hvem vet, en dag kommer vi kanskje til å mestre bølgene.
Her følger et par bilder fra turen:
Superbilen, som alt kan slenges inn i.
Vår guide og kjentmann, Steve.
Steve og Hansi i vannet.
En noe forblåst og våt kyststripe
Hansi var ganske stoka på roadtrip'en.
På lørdag som var dro vi avgårde mot Raglan, som ligger på nord-øyas vest-kyst. Dette er en times kjøretur fra Hamilton, og et populært sted blant surfere.
Det er på en tur som dette at man virkelig får se variasjonen i NZ's terreng. Til tider ser det virkelig ut som at en gal mann har skapt dette stedet. Variasjonen i vegetasjon, og måten terrenget endrer seg på er sprøtt. Et av de mest særegne fenomenene er antakeligvis de kremtopp-aktige åsene som ligger rundt om kring.
Vi hadde ikke helt været med oss denne dagen, men humøret var på topp. Steve hadde tatt med seg to brett, slik at vi alle fikk testet litt. Da vi ankom Raglan regnet det såpass at vi var bløte før vi kom ned til stranda. Bølgene var allikevel relativt bra, og ikke altfor store for oss ferskinger. Vi hadde allikevel litt problemer med at de veldig ofte konvergerte eller krysset hverandre.
Steve viste veg, og gav gode råd til rookies; samt ett lite dytt for å få oss i gang.
Etter mye slit var Jesper førstemann til å mestre fjøla, og han klarte å stå et godt stykke innover. Kort etter var Hansi på beina, og jeg fulgte såvidt.
Fikk dessverre ingen bilder av bragdene, men et par av frustrasjonen.
Det trengs trening, så nå saumfarer vi NZ's svar på finn.no for både brett og bil. Hvem vet, en dag kommer vi kanskje til å mestre bølgene.
Her følger et par bilder fra turen:
Superbilen, som alt kan slenges inn i.
Vår guide og kjentmann, Steve.
Steve og Hansi i vannet.
En noe forblåst og våt kyststripe
Hansi var ganske stoka på roadtrip'en.
fredag 20. februar 2009
Roadtrippin' og vannleik
Frokost i magan og kaffe i koppen.
Klokken 09:43 hoppet vi inn i Steve's gjennomprøvde Hiace.
Surfebrett på plass, og boardshorts på.
Stereo med en perfekt sammensetning av musikk, og vanvittig godt humør på alle.
Raglan på vestkysten var destinasjonen, og målet var morro.
Les mer snart! Bildereportasje følger.
Klokken 09:43 hoppet vi inn i Steve's gjennomprøvde Hiace.
Surfebrett på plass, og boardshorts på.
Stereo med en perfekt sammensetning av musikk, og vanvittig godt humør på alle.
Raglan på vestkysten var destinasjonen, og målet var morro.
Les mer snart! Bildereportasje følger.
20,000km
Drøye 20,000km og nærmere
to døgn tok reisen fra Norgetil NZ.
På den tiden rekker du å
verdsette store rom og
gode senger.
Du rekker å innta seks planlagte
måltider, minst fire filmer,
en halv god bok og et høyt antall
alkoholfrie og alkoholholdige
drinker.
Jetlag er forresten ikke oppskrytt.
Selv etter tre dager er vi relativt tidlig
oppe til undervisningsfrie studenter
å være.
torsdag 19. februar 2009
The road to somewhere
Behovet for å flytte på seg har igjen meldt seg. Det begynner å bli en god stund siden feltarbeidet i India, og ønsket om å se nye deler av verden har blitt oppfylt.
Destinasjonen denne gangen kan vel nærmest sies å være så langt unna Norge du kan komme. Allikevel er det en viss likhet. New Zealand er landet, og byen er Hamilton. Vi er i gang.
Etter en lengre juleferie/sommerferie ser det snart ut til at ting begynner å komme seg på plass for vårsemesteret. Eller rettere sagt høstsemesteret.
Jeg kom ned hit på tirsdag, sammen med Jesper, Maria og Hans Kristian. Vi studerer alle i Bergen, og nå har vi klargjort oss for det gode liv på den sørlige halvkulen. Vi skal studere ved the University of Waikato, og det ser ut til å bli riktig bra!
Vi holder hus ca. ti minutter unna Campus, men på de dager hvor vi skulle ønske å gjøre noe annet enn å studere er det mye bra å velge mellom. Hamilton ligger behagelig nærme både vestkysten og nord-østkysten, noe som gir oss flere muligheter for god surf.
For et sykkelhode som meg vil allikevel Rotorua være rosinen i pølsa, da dette bare er halvannen time unna. Stedet sies å kunne by på noe av NZ's beste sykling, og med et par utforkonkurranser i mars/april ser det ut til å bli bra med aktiviteter her nede.
For nå er det bare å si velkommen, eller haere mai som det heter på maori.
Mer om litt og litt om noe følger snart.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
