Om jumboplass, skiftende vær og fremtidsplaner.

For et par dager siden lovet jeg å komme med et lite innlegg snart. Snart ja...
Snart er jo et relativt begrep, men det var vel på tide at snart var nå. Ihvertfall i dette tilfelle.

Da hopper vi inn i tidsmaskina, skrur den tilbake på fredag 13. mars, og krysser fingrene.

KAZAM!

Skolen er akkurat ferdig, og uka har gått fortere enn fortest. Været har gått fra varmt til kaldt, med flere uvarslede og lite målrettede regnskurer.
Folket i kollektivet har planlagt en tur til Coromandel denne helga. Jeg skal være hjemme, da jeg skal delta i et lite sykkelritt på søndagen. Jeg har jo brakt med et par tonn bagasje ned hit, hvor ca 1,98 tonn bestod av sykkel og sykkelrelaterte ting. Nettop av den grunn at jeg skal sykle og delta i de rittene jeg måtte finne her opp-ned nede.
Rittet jeg skal delta i holdes i Rotorua. Løypa er passe teknisk, og strødd med hopp og en del flatere partier.

Lørdag morgen, kl 06:30. Tidlig oppe, kaffe i koppen, lua på hodet og sykkelen i bilen. Avgårde til Rotorua, og gjennomkjøringa av løypa. De fleste av elementene er veldig greie, med unntak av to gap-hopp, som jeg ikke prøver. De får vente, tenker jeg. Jeg bekymrer meg mer over min særdeles dårlig kondis, og det faktum at jeg gisper som en elefant med kols etter en kontinuerlig gjennomkjøring. Fem turer holder, og den rustne herre returnerer til Hamilton. "Du ska få en dag i mårå(...)"

Søndag morgen, trøtt som fy, avgårde til Rotorua. Tre gjennomkjøringer, lunsj, hyggelig prat med andre deltakere. Transporten opp til toppen av løypa er et fullpakket lasteplan, fylt av smilende ansikt og en tilhenger full av sykler. Rittet er i gang. Jeg deltar i klassen "open men", hvor jeg fort innser at jeg er den tregeste. Helvette heller, de som skilter med best tider i snitt er nesten klassen U15. Kidsa nå om dagen.
Vi har to tellende gjennomkjøringer, hvor den raskeste teller.
Første run. Avgårde, godt igang. Første motbakke (jeg trodde dette var utfor!) og jeg føler meg ikke lenger så godt i gang. De fleste hoppene klareres greit, men jeg kjenner at dette går sakte. Tidtakeren bekrefter frykten, 6,45 viser uret. Ett minutt bak raskeste totalt. Fan!
Andre run. Det går raskere over hopp og svinger, men jeg klarer ikke å tråkke der jeg må. Skjevt ut av en sving, rumpa på hjulet og den gode gamle pumpa slår som en duracellkanin. Jeg ønsker at det samme kunne bli sagt om tempoet på resten av skrotten. Dette går treigt, blir forbikjørt, og innser at det må tenkes fremover.

KAZAM!

Vi er tilbake i dag. Jeg fikk en grei sisteplass i rittet. Ett minutt bak dagens raskeste. Det kunne ikke vært stort værre, og jeg innser at det må trenes litt. Trøsten ligger litt i at det ikke stod fullt så mye på teknikken. Men tap er tap.

Varmen er virkelig tilbake i byen, med litt over 20 grader i skyggen og en stekende sol. Det har vært dårlig med bilder i det siste, da det har vært litt travelt til tider.
Første innlevering er på mandag, så frem mot da blir det høy skolefokus. Med unntak av i morgen tidlig. Da blir det morgensurf i Raglan, ettersom at torsdagsundervisningen er klokken 15.00. Kanskje vi tar noen bilder, kanskje ikke.

Fremtidsplaner, ja. Det var det. Bruke mer tid på lesesalen, samt sykle mer i helgene. Jeg har fått nok av sisteplasser for nå.