Litt her litt der...

Lenge sia sist sierru? Ja, sant det!

Har vel aldri vært noen tvil om at tiden går fort, og her nede ser den ut til å gå enda fortere. Nesten for fort til å være sant. Litt som en russisk langrennsløper der altså.

Påskeferien begynner på fredag; halvannen måned bosatt i et utrolig flott land og en stor kakeboks med inntrykk rikere.

Siden sist har det vært mer sykling og mer skole, men slikt begynner dere vel å bli lei av nå. Derfor var det på tide med en liten snarvisitt innom Raglan.

På torsdag som var hadde jeg og Jesper planlagt surfetur. Surfetur har her i huset blitt omdøpt til fjelltur, da det til stadighet har brakt ulykke over surfeforholdene å nevne ord som "bølge" og "surf". Bølgene har enten forsvunnet, eller vokst seg langt mandigere enn noen av oss tilsammen. Denne dagen hadde vår påtatte overtro ført til strålende forhold. Vi er ikke så gode enda, så halvannen meter bølger gjør susen.

Viktig motivator for å stå opp tidlig er Robert Harris' ulike blandinger, denne har ekstra trøkk.

Opp sju om morran, gni søvn ut av øynene og fest brettene til taket. På anlegget gjallet en salig blanding av Tom Petty, The Shins, Empire of The Sun og Kings of Leon. Kysten nærmet seg, og tåken trakk seg tilbake. Raglans bakeri supplerte ferske smultringer, og supermarkedet stilte med solkrem for de glemske.
Vi er fremdeles i fasen hvor det å dukke under bølger, komme seg helt ut og det å stable seg opp på brettet regnes som små seiere. Det er med andre ord ikke så mye å skryte av, men følelsen av å speide etter en bølge og deretter padle seg på den er fantastisk.
Da skader det heller ikke at dagen avsluttes når armene sier stopp, og at energien fylles opp med en kaffekopp og en trivelig prat med tilfeldig forbipasserende. Vi rakk tilogmed tilbake til forelesningen vår. På fredag fikk vi med Hansi og gjentok hele greia. Strålende? Hæh?
Kanskje vi faktisk kan vise bilder av at vi surfer snart...

Jesper stoka over å ha startet dagen med surfing.

Fredag ettermiddag var det avreise mot Taupo, og så videre ned mot Mt. Tongariro. Mt. Tongariro er faktisk et av nabofjellene til gode gamle Mt. Doom, der hvor de to dvergene kvittet seg med no' sølvtøy.
Vi gikk den såkalte "Tongariro crossing" på lørdag, og da ble vi fort minnet på at høsten er på vei. Det var tett tåke, oppoverregn og kraftig vind. Vi fikk dessverre ikke sett den fantastiske utsikten som turen sies å kunne gi, men vi hadde det da artig for det. Iskalde kropper ble dessuten raskt tint opp av en liten dupp i et spa, og vi fikk sett bøttevis av fin utsikt på veien til og fra fjellet.
Skal se om jeg ikke kommer med litt mer geografisk presis utredelse etterhvert, men det får være nok for nå. Viktigere med et par bilder.

Ankomst Taupo. Mt. Ngauruhoe, Mt. Ruapehu og Mt. Tongariro i bakgrunnen.

Roadtrip langs Lake Taupo v. solnedgang.

Maria var begeistret for sollyset,

...og Jesper fant en ny lekekamerat ved Lake Taupo


Gutten fra bartebyen avsluttet turen med litt leikegolft. Husker ikke om han fikk poeng for å treffe hullet i plattformen eller personen i fallskjermen.